HJEMMELAGET SÅPE FØR OG NÅ

SÅPE FØR OG NÅ



Hva er såpe? Et fast eller flytende, vannløselig rengjøringsmiddel laget av fettstoffer og lut (kalium- og natriumhydroksid), ifølge Store Norske Leksikon.
Fett, vann og lut gir såpe, vann og glyserol, for å si det svært enkelt. Hvis du vil vite mer, finner du en grundig beskrivelse av de kjemiske prosessene i Store Norske Leksikon.

Begynnelsen: Et gammelt romersk sagn forteller at kvinnene som vasket klær i Tiberen ved Sapo-haugen, der dyr ble brent som offer til gudene, oppdaget at det var lettere å få tøyet rent når regnvannet førte aske og fett ned fra altrene. Slik ble såpe oppfunnet.
Dette kan være noe romerne fant på i et forsøk på å vise at de egentlig var de første såpekokerne, for ifølge Plinius den eldre laget fønikerne såpe av sauefett og treaske allerede 600 år f. Kr, og det var en populær vare i handelen med gallerne. Kelterne var også tidlig ute, og ordet “såpe” stammer kanskje fra deres “saipo”.
Omkring år 200 e. Kr. ivret Galenos for bruk av såpe til personlig hygiene. Tidligere ble det brukt som legemiddel, og til å fjerne lanolin fra ull slik at den skulle ta farge, i en tid da kulørte tøyer var verdifulle statussymboler. Når folk ville bli rene, smurte de seg inn med olje som de så skrapte vekk.
“Encyclopædia Britannica” har mange flere interessante historiske opplysninger ... som at såpeskatten i England etter Napoleonskrigene var så høy at kemneren låste såpekokerkjelene hver kveld for å forhindre nattlig smugproduksjon.

Nær fortid: På 1700-tallet ble det oppfunnet en metode for framstilling av syntetisk soda, og for 76 år siden, da Esther Mejdells “Kokebok for norske hjem” utkom, brukte hun soda i den såpeoppskriften hun tok med der. Det ser ikke helt lettvint ut, men var nok enklere enn å bruke treaske.
Hun anbefalte leserne å samle på alt avfallsfettet - “lysestumper, fleskesvor, tarmfett, fettrester paa tallerkener osv”.
Man trengte “5 kg. avfaldsfett, 3 kg. soda, 1 kg. læsket kalk, 1 ½ kg. salt”. Så var det å lage lut: “Soda og kalk lægges i en avskjæring. 15 liter kokende vand slaaes over, litt ad gangen, under stadig omrøring, hvorefter det faar staa at synke. Den klare lut øses av og nye 15 liter kokende vand slaaes over. Den første lut slaaes nu i gryten med fettet og koker i 4 timer, hvorunder halvparten av den anden lut spædes i. Siden lægges saltet i, koker saa 1 time. Står til næste dag. Sæpen ligger da ovenpaa. Den tages op. Alt det tynde slaaes av, sæpen lægges i med resten av luten, koker 1 time. Staar til næste dag. Skjæres i stænger, som tørres i kjølig værelse.”
Mange husker med gru mors eller bestemors hjemmelagde såpe. Det var ikke lett å beregne lutmengden riktig når det skulle gjøres på denne måten, og enda vanskeligere var det hvis luten ble utvunnet av aske. Det kunne være lutoverskudd i såpen slik at den ble svært hard mot huden. Dessuten ble glyserolet slått ut med “alt det tynde”, så man fikk ikke nyte godt av de hudpleiende egenskapene til dette verdifulle biproduktet.
Det var kanskje ikke så rart at pålitelige milde industrisåper som “Sunlight” ble populære da de først kom på markedet i slutten av 1800-tallet.

Da krystallisert kaustisk soda kom på markedet, ble såpekokingen enklere. Fettstoffer har forskjellige forsåpingsverdier, noen krever mye lut for å bli til såpe, andre trenger mindre, og det ble mulig å beregne nøyaktig hvor mye lut som måtte til for å ende uten et lutoverskudd i såpen.

Internett har ført til en ny revolusjon i hobby-såpekokingen. Det begynte i USA for omkring 15 år siden, og nå er nettet et forum der ivrige såpeentusiaster over hele verden henter informasjon og utveksler erfaringer, oppskrifter og metoder for å lage milde toalettsåper.
Her i Tinn Austbygd samles såpemakere fra hele Norden i en uke hver sommer for å utveksle erfaringer og treffe likesinnede; vi ble kjent med hverandre gjennom den nordiske såpe-e-postgruppen ”Savonalist” på Yahoo … der det alltid er plass til flere, og der du finner bokomtaler og annen nyttig informasjon og lenker til interessante såpesider over hele verden.
Man trenger ikke Internett-tilknytning for å lage såpe hjemme, for det fins en del gode såpebøker på engelsk, men det skjer så mye nytt at det er en stor fordel.
Hvis man bare skal kjøpe en bok, vil jeg anbefale “Essentially Soap” av Dr. Robert McDaniel. “Transparent Soapmaking” av Catherine Failor er også svært interessant. Begge kan bestilles på Amazon.uk.co.
Dessverre kan jeg ikke helhjertet anbefale noen av såpebøkene som er utkommet på norsk. Et unntak er “Kreativ med såpe” av Marit Linnebo Olderheim. Riktignok tar den utelukkende for seg bearbeiding av ”rett-i-koppen-såpe” - ferdigkjøpt såpebase som man smelter og støper – men den er vakker og full av gode ideer om tilsetning av farge og duft.